Dette er min blog om og fra Samos. Her kan du lese om mine forberedelser før jeg flyttet til den idylliske greske øya i Egeerhavet, og hvordan det er å bo her.
Håper dere liker bloggen min
Ellers treffer dere meg også på disse sidene:
www.pithagorio.net www.pythagorion-club.net Eller gjennom MSN Messenger og Skype
inge.stromsnes@gmail.com
Passerer du avkjøringen til Karlovasi på din utflukt til nordsiden av Samos, kommer du etter et par kilometer til Potami. Hit drar mange turister for å se på vannfallene. For oss nordmenn som er vant med helt andre forhold blir ikke vannfallene, som er et par tre meter høye, den største attraksjonen.
 |  |
Det blir derimot stien opp dit. Den går gjennom en riktig eventyrskog hvor en del trær mer minner om troll enn om planter. Den siste biten inn til de omtalte vannfallene må du delvis vasse delvis svømme, og dette er kildevann som ikke direkte har badetemperatur.
Før du kommer så langt som til der du skal gå opp til vannfallene har du sikkert stanset ved det moderne kirkebygget på veien dit. Ellers kan du jo gjøre det på tilbaketuren. Oppe på en skrent ligger det med fin utsikt til en badestrand for de som liker litt bølger å boltre seg i.
En time tar det med båten Agia Thekli, ført av dens kaptein Vasiljis, fra Pythagorion til den lille øya Samiopoula. Samiopoula betyr ”Lille Samos” Om sommeren går det daglige båtturer ut til denne øya sør for Samos. Ved lunsjtider serveres selvgrillet fisk og kjøtt på et serveringssted oppe på øya. Det er inkludert i prisen for turen. Her får du også kjøpt forfriskende drikkevarer. Til og med prospektkort og små suvenirer er det mulig å få kjøpt
Om Vasiljis eier hele øya skal jeg la være usagt, men i alle fall bor hans gamle mor der. I skrivende stund er hun 86 år. Mens hennes mann levde la de ned et enormt arbeide for å livfø seg der ute. Den historien kunne vært interessant og få høre. Du ser de lange steinmurene de bygde rundt området sitt når båten nærmer seg øya. Helt oppe på toppen finner du bebyggelsen der Vasiljis mor på godt over 80 år bor alene. Der har hun levd sitt liv og lagt ned sin arbeidsstyrke og der vil hun dø sier hun. Til hovedøya Samos kommer hun aldri. Her ute ligger hennes mann begravd på den lille kirkegården bak kirka og her ute skal hun selv hvile når den tid kommer.
Det er forresten to kirker på Samiopoula. Den som ligger i den lille bebyggelsen heter Agia Pelagia. Kristi himmelfarts kirke ligger for seg selv lengre øst på øya.8. oktober hvert år er det folksomt på Samiopoula når kirken, Agia Pelagia, har navnedag. Da går alle tre brødrene ut med sine båter i tillegg til Vasiljis. Det kommer også små båter fra andre steder denne dagen. De siste to årene har det vært rundt 150 mennesker til stede, de fleste grekere.
Fra båthavnen går det vei med fast dekke opp til bebyggelsen. Ja faktisk er veien belagt med betong, og det er også stien opp fra stranden Psalida. Stien ut dit fra båten må kunne karakteriseres som et geitetråkk. Se deg for før du setter ned foten. Et fall her kan forandre både ansiktstrekk og mer til så skarpe som steinene og underlaget for øvrig er.
Du finner to strender på Samiopoula. Den ene av dem har jeg ikke besøkt og kan derfor ikke si noe om den, men stranden Psalida er en av de fineste av alle strender på Samos. Her er det ingen solsenger men parasoller som du kan benytte gratis.
Rundt 400 meter over havet ligger klosteret Zoodochou Pigis. Ute ved monumentet som står nedenfor klosteret er det en fantastisk utsikt over Mourtiabukten. På baksiden av monumentet er det et stort lysende kors som vises ut over havet.
Klosterkirken og kuppelen hviler på fire søyler som ble brakt hit fra Miletus tempel i Lilleasia. Legenden sier at de ble fraktet opp hit ved hjelp av et under utført av Jomfru Maria.
Du kommer til Zoodochou
Pigis ved å ta av hovedveien mellom Pythagorion og Samos by ved Paleokastro. Derfra
kjører du videre mot byen Kamara hvor du tar av opp mot klosteret på fjellet
Rambaidoni.
Mellom Kalithea og Drakei går en vei ned mot sjøen. Du er rundt 350 moh og det er bratt ned. Det heter seg at det tar en halv time å kjøre ned til, og tyve minutter å kjøre opp fra Agia Isodoros. Jeg så aldri på klokka men at det var bratt skal være sikkert. Veien er stort sett en grusvei men noen steder er det lagt betongdekke. Har det vært kraftig regnvær skal du ikke tenke på å kjøre ned. I alle fall må du ha en jeep eller firehjulstrekker.
Når du først er nede åpner det seg et fantastisk landskap. Du er nå kommet til den største båtbyggerbygda på Samos. Her bygges det tradisjonelle Samosbåter på opp til 60 fot. Materialet er Samos Pine som er hentet fra skogen her på vestsiden av øya.
Her kan du se båtbygging i alle stadier. Tømmer og båtbord som ligger til tørk i sola, ferdige sammensatte spanter, båtskrog som er impregnert og kledde skrog. Du vil også se at her er båter inne for reparasjon. Tar du kontakt med båtbyggerne viser de deg gjerne rundt. De er håndverkere som virkelig er stolte av sitt arbeide.
Fiskerlandsbyen Posidonio ligger inne i en bukt like øst for Psili Ammos. Dette er også et ypperlig feriested for de som ønsker stillhet og ro, og som mest vil tilbringe ferien i sol og sjø. Det er nemlig en nydelig strand like nedenfor de få hotellene der pluss at det er en på andre siden av tavernaen som ligger i sjøkanten. Ellers finnes det både tavernaer og supermarked i Posidonio. Det siste selvsagt a la gresk størrelse.
Siden jeg kom hit første gang i 2001 har det blitt arrangert kveldsturer med danseopptreden i Posidonio. Brødrene Paskali har stått for disse arrangementene. Fortsatt er det danseopptreden der om fredagskveldene i turistsesongen. Nå er det bare Jannis igjen av brødrene, og han har samlet en trupp rundt seg. Opptredenen er ganske god den og på billetten serveres det mye god mat.
Det tar ca 45 minutter med båt fra Pythagorion til Posidonio.
Tolv kilometer øst
for Pythagorion ligger den populære sandstranden Psili Ammos. Det er den
største av de tre strendene med samme navn på Samos. Hvorfor de heter det
samme? Jo da, Psili Ammos betyr sandstrand.
Ovenfor stranden er det en liten bosetning hvor du finner et lite supermarked og tre – fire tavernaer. Hotell og overnattingssteder finner du også her. Vil du virkelig feriere på et stille og rolig sted er dette plassen.
Til Psili Ammos
kommer du enten etter landeveien eller med båt fra Pythagorion i
turistsesongen. Båten Kaliopi med kaptein Gerasimos går så godt som daglig dit.
Båten bruker en halv time til stranden.
Fra Pythagorion drar du klokken 10:00 og er tilbake igjen kl. 17:00. Da har du god tid til å sole deg, bade på den langgrunne sandstranden og spise en herlig lunsj på Tavern Psili Ammos eller en av de andre tavernaene. Personlig foretrekker jeg Tavernaen med samme navn som stranden fordi der får jeg den beste frityrstekte Kalamari som jeg har smakt. Maten for øvrig er også helt topp her. Er du i selskap med fire andre kan dere bestille en herlig fiskesuppe. Gerasimos tar mot bestillingen på båten og ringer til tavernaen om den.
Fra Psili Ammos går det oppe i fjellsiden en grusvei som fører til Posidonio. Veien er kjørbar med bil, men det anbefales å gå denne turen på grunn av utsikten. Er du heldig kan du som oss møte en gjeter med sine sauer, geiter og gjeterhunder.
Til den lille
landsbyen Mili kom jeg første gang sammen med gode venner i august 2003. Jeg
hadde spurt lokalkjente om hvor man burde dra om man ville spise litt godt
utenfor turistsentrene. Mili var svaret. Vi fire som dro dit med taxi hadde en
fin og ikke minst morsom kveld.
Siden har jeg flere ganger tatt med venner og folk jeg har blitt kjent med dit.
Fotini serverer gode mat.
Du kommer til Mili ved å kjøre veien ut mot Ireon og ta av en vei til høyre ved en liten kirke. Her kjører du opp langs elva Imvrasos hvor legenden sier at gudinnen Hera ble født. Du kjører gjennom deler av de store appelsinlundene som ligger nord for Ireon og vest for Chora. Det er her det virkelig dyrkes appelsiner på Samos, og Mili er kjent for den høye kvaliteten på sitrusfrukter og grønnsaker som produseres i store mengder.
Byen er rundt 400 år gammel og navnet skriver seg fra møllene langs elva Imvrasos.
Det arrangeres en festival til ære for Saint Makarios den 16. mai i Mili.
Første gang jeg kom
til Platanos var sammen med to svenske venner i juni 2006. Vi ante fred og
ingen fare når vi kjørte inn i byen fra nord. Plutselig befant vi oss midt
mellom bord hvor mennesker satt og spiste.
Sjåføren vår, Mikke, og Tommy, som satt i baksetet, sveivet raskt ned vinduer på begge sider av bilen og unnskyldte seg på gresk: signomi, signomi! Vi trodde at vi sto midt inne i en taverna. Når vi fikk summet oss fant vi ut at det gikk en gate rett frem. Vi kjørte sakte videre og parkerte før vi gikk tilbake. Da først oppdaget vi at det var tre tavernaer på torget, og at vi hadde kommet mellom dem. Siden har Platanos blitt obligatorisk lunsjstopp når jeg kjører folk gjennom det jeg kaller turistløypa.
De første turene spiste vi på Taverna Leon, altså løven. Siden har det blitt Taverna Sofia hvor en sjarmerende herre på rundt 80 serverer. Her bør man så absolutt spise deres kokte geitkjøtt. Det er aldeles nydelig. For all del, de har god mat på Leon også. Den tredje tavernaen har jeg ikke prøvd ennå og kan derfor ikke svare for.
Vil du besøke Platanos må du ikke kjøre hovedveien fra Karlovasi til øyas sørkyst. Ta heller veien som går gjennom Kondeika. Her er du i et landskap som veksler mellom skog og vinmarker. Bare et par hundre meter før du kjører inn i byen bør du ta en fotostopp. Nedenfor flere etasjer murer med vinranker kan du nemlig se havet på begge sider av Samos. Navnet Platanos skriver seg fra platantrærne som både er rundt og i byen. På grunn av byens idylliske omgivelser er det både skrevet musikk og laget danser til ære for Platanos.
På omtrent 600 meters høyde opp mot fjellet Ambelos ligger byene Mesogeio og Pandrosos.
Du tar av en vei til høyre inne i byen Pyrgos. Fra Pandrosos kan du kjøre en grusvei opp til 1.050 moh, hvor du ser havet på alle sider av Samos unntatt på vestsiden. Der skygger fjellet Kerkis for havsutsikten.
Til byen Mesogeia knytter
det seg en spesiell historie for noen av oss. Sammen med et dansk vennepar og
Nor som grekerne kaller henne dro vi i taxi opp til Mesogeio her om året. 24
euro kostet turen oss. En Euro pr. kilometer vei. Vi hadde fått nyss om en
nyåpnet taverna der oppe, og det stemte det. En dame som tidligere hadde jobbet
med renhold på hotell i Pythagorion hadde åpnet taverna sammen med sin mann.
Bygningsmessig
var den ikke helt ferdig da et tilbygg på huset ennå ikke hadde fått innsatt vinduer.
Vel, ettersom det var litt kjølig satte vi oss innendørs hvor vi fikk servert
skikkelig hjemmelaget gresk mat.
Mens vi satt der begynte noen å bære
musikkinstrument til huset. Merkelig nok det for oss turister ettersom det var
torsdagskveld og ikke noe bestemt arrangement. Etter en del stemming og
oppvarming lød det helgreske toner utover tavernaen og omegn. En del grekere
var kommet til, mest eldre greske menn som inntok sin Ouzo og Meze. I hellas
spilles det ikke ”levende” musikk lenge på et serveringssted før dansen er i
gang. Og det stemte. Best som det var danset en lang mager type med et bredt
smil rundt på golvet.
Plutselig danset han inn og søg tak i vår danske venn og dro ham ut på golvet. Dansken måtte bare danse, og på oss andre virket det som han var skikkelig oppdatert på greske dansetrinn. Da han etter en stund kom inn igjen måtte jeg bare kommentere litt: ”jeg visste ikke at du var så godt til å danse gresk dans Sven Aage”. Han svarte mens han tørket svette. ”Nei det visste ikke jeg heller, men den dj…..len var geitehyrde og det luktet så inn i helv…., av ham”. Sånn var det altså. Den beste måten å lære gresk dans for en skandinav er å danse med en stinkende geitegjeter.
Etter et herlig aftensmåltid med uventet underholdning gjorde vi opp regningen og ba vertskapet om å bestille taxi. Når regningen var betalt fikk vi en liter ab husets nektarvin på handelen.
Taxien tilbake til Pythagorion kom fra Pyrgos og tok derfor ikke turistpris. 17 euro kostet hjemturen oss. Til sammen hadde vi fire da betalt 60 Euro for skyss til og fra og mye god mat og drikke. Hadde vi den kvelden heller gått på en hvilken som helst taverna i Pythagorion og spist en biff med drikke til ville prisen raskt kommet opp i det samme. Dette er et tydelig eksempel på prisforskjellen mellom turiststedene og småbyene rundt på øya.
Nesten halvveis opp til Vourliotis skal du ta av til høyre. Pnaka står det på skiltet, og du kommer inn på en vei som bare blir smalere og smalere. Helt til du må ta skarpt til venstre for ikke å kjøre inn i en murvegg. Men så er du der plutselig. Inne på en åpen plass foran en liten kirke. Forhåpentligvis er det ledig parkeringsplass, ellers må du kjøre opp en vei til venstre for å få plassert bilen.
Du er i Pnaka midt inne i noe av det mest frodige Samos. Enormt
omfangsrike trær kranser plassen du står, og på ene siden er det bygd opp en
spesiell taverna på hyller i berget.
På den andre siden er det en liten kirke. Gå inn, legg en mynt i bøssen og tenn et lys for dine som ikke er mer. Ta deg tid til å se deg om og ta gjerne bilder.
Ved tavernaen strømmer friskt vann ut fra berget og til og med gjennom en kran i det ene treet kan du få kaldt vann. En kan bare tenke seg hvordan vannet flommer ned det uttørrede elveleiet, som skiller plassen med tavernaen, når høst og vinterregnet har gjort sitt.
Sett deg ned ved et bord, bestill forfriskninger eller også mat. Nyt det du får servert mens du lytter til rennende vann som er det eneste som bryter stillheten. Finner du ikke roen her finner du den ingensteds!
Sammen med Manolates er Vourliotis den av byene flest turister besøker. Fjellandsbyen ligger 340 moh på nordsiden Samos av, og du kjører opp fra et veikryss vest for Avlakia. To kilometer videre opp, til en høyde av 480 moh kommer du til Samos eldste kloster, Moni Vronda. Er du sprek og liker å gå i fjellet tar det fire timer herfra å komme seg opp på Karvounis topp 1153 moh.
Du får virkelig bruke bilrattet om du kjører bil opp til Vourliotis. Veien er kronglet med flust av 180-graders svinger med dårlig merking. Vel oppe har du en fantastisk utsikt. Jeg bruker å ta med meg dem jeg har med i bilen på en byvandring her, da stopper jeg alltid på et utbygd parkeringsplatå for å beskue utsikten. Her kan man også se hvordan innbyggerne sikrer takpannene mot vinterstormene.
På byens torg er det tre tavernaer. Her kan du innta forfriskninger eller mat på den ene mens du hører de gamle grekeres høylydte prat på nabotavernaen. Turistshop finner du også her.
I august kan du smake på Muscatdruen her. Vindyrking er den største næringsveien i fjellandsbyene.
Forfall sier vi om dette i Norge, pitoresk sier vi som turister her
Da charterselskapene begynte å bygge opp feriestedet var det
bare en taverna med navnet Votsalakia og noen få hus der. Noen ynder å kalle
stedet for en tidligere fiskerlandsby. Mulig at det bodde en fisker eller to i
de få husene som var der, men noen fiskerlandsby kan man ikke si det var.
Votsalakia har mange overnattingssteder og serveringssteder. Ellers er det ikke mye annet å ta seg til her enn soling og bading, stille og rolig som det er. Egentlig et ypperlig feriested for foreldre med små barn og nyforelskede som ikke har øye for mye annet enn hverandre. De nærmeste turistattraksjonene er grottene i fjellet Kerkis. Ellers må man ha en eller annen form for kjøretøy for å komme til andre steder. Nærmeste by er Marathakambos oppe i åssiden over Kambos
(Skal legge inn mer konkrete bilder fra Votsalakia senere)
http://www.samoswindsurfing.gr/station.html
Den lange stranden i den
største bukten består av små rullestein. Jeg har ikke besøkt den lille bukten
øst for Kokkari men på bilder ser den ut til å egne seg bedre for den som vil
bade og svømme i mer rolig vann. Fine badestrender er også Tsamadou og
Lemonakia noen kilometer vest for byen. En del av førstnevnte er også populær
blant naturister.
Bortsett fra turisme er det
fiske og jordbruk som er de viktigste næringsveiene i Kokkari. Oliven og
vindruer utgjør nok det meste av dyrkingen, men som en kuriositet kan nevnes at
Kokkari var det første stedet som kultiverte orkideer. Fortsatt dyrkes de blant
annet for eksport. Kokkari er gresk for små løk. Noen påstår at stedet fikk
sitt navn på grunn av dyrkingen av løk, mens andre mener at det var de første
bosetterne som ble oppkalt.
I min serie om steder i øyriket Samos faller det meg naturlig å starte med en liten beskrivelse av Samos.
Samos fylke består av øyene Samos, Fourni og Ikaria. I tillegg kommer en del små øyer som Samiopoula, Petra, Agios Nikolaos, Diapori, Strogyllo. Katergo, Prasonis, Makronisi og Aspros Vrachos. Fourni består av øyene Thimena, Thimenaki, Kesiria, Agios Mineas og Mikros Anthropofas. Øyriket ligger i det nordøstlige Egeerhavet, sør for Chios
Men nå skal det dreie seg om den grønne øya Samos som med sine rundt 1400 meter fra Tyrkia er den av de greske øyer som ligger nærmest Tyrkia. Helt siden antikken har Samos vært en naturlig innfallsport på den sjøverts handelsvei mellom Lilleasia og Europa. I dag merker vi det mest på alle flyktninger som kommer over i små gummibåter noen på andre siden har forsynt dem med.
Øya Samos har ca. 34.000 innbyggere som disponerer et areal på 477,395 km2. Hele 332,267 km2 av dette er fjell. Øyas lengde i luftlinje er 44,3 km mens bredden er 19 km. Dermed er Samos den åttende største av de greske øyer. Øya er delt inn i fire kommuner: Vathi, Karlovasi, Marathakambos og Pythagorion. Førstkommende lørdag skal det være folkeavstemming over å slå sammen kommunene Vathi og Pythagorion. Så langt har jeg et inntrykk av at svaret blir nei.
Det naturmessige mangfold på Samos er enormt. Her er høye fjell, skogbevokste åser, daler og slettelandskap og ikke minst strender. Rundt 260 strender av forskjellig beskaffenhet gir deg store muligheter til å finne ditt eget badeparadis. Det turkisblå Egeerhav ligger bare der og venter på deg.
Klimaet er forholdsvis mildt om vinteren med en gjennomsnittlig dagtemperatur på 12 grader og en nattemperatur på +6. Kaldt kan det selvsagt bli, men det er sjelden under null i lavlandet. Den nordøstlige mistralvinden kan være gjennomtrengende. Den kan raskt få +9 til å føles som -9.
De fleste turister tror at turisme er øyas eneste næringsvei. Det er langt fra virkeligheten. Jordbruk er den viktigste næringsveien fordi det bringer inntekt gjennom hele året. Det dyrkes oliven, sitrusfrukter av forskjellige slag, vindruer, plommer, epler, pærer, granatepler, aprikos, fersken, fiken, hvete, løk forskjellige belgfrukter og en rekke grønnsaker. Selv tobakk kan du finne at de dyrker, men det i en langt mindre målestokk enn tidligere. Størst er produksjonen av oliven og vindruer. Muscatdruen, som danner grunnlaget til dessertvinene Vin Doux, Gran Cru, Anthemis og Nektar, alle med navnet Samos foran, er øyas store stolthet. Disse vinene er prisbelønnet også i vinlandet Frankrike og de selges i mange land rundt om i verden.
Skogbruk finner du også på øya. I eldre boliger og spesielt oppe i fjellbyene finner du vedovner som trenger brensel. På vest og nordsiden av Samos hogges det materiale til båtbyggingen som foregår i Karlovasi, Ormos Marathakambos og Agios Isodoros.
Fiske er også en av øyas næringsveier selv om antallet
fiskere har sunket drastisk gjennom de siste tiårene.
Veiene på Samos har jeg allerede beskrevet. Det er bare å tilføye at offentlig kommunikasjon består av lokalbusser som lenker sammen alle småbyer med de største: Karlovasi og Samos by.
