ReisebrevOpprettet av Inge 04 sep, 2010 03:22:16Andre dag på Lipsi dro vi ut med noe som må kunne
betegnes som miniøyhopping. Vi dro på dagstur med båten Rena som for noen år
siden gikk ut med turister fra Pythagorion. Den gang med Andreas Pashalis som
eier og kaptein.
Vår reise gikk til fem forskjellige øyer: Makronissi,
Aspronissi, Tiganakia, Marathi og Arki. De tre første var ubebodde klippeøyer.
Små steinhus tydet på at de gjennom tidene var benyttet som beitested for sauer
og geit. Vi så faktisk dyr på ei av dem. Det var badestopp ved disse øyene sånn
at man kunne ta seg en svømmetur i det kurtise vannet med båten som
utgangssted.
På øya Marathi bor det to familier med til sammen ni
personer året rundt. Her var det intet mindre enn to tavernaer som begge er
åpne om sommeren. Dette ble lunsjstedet for oss. Her var det en fin liten
strand man kunne svømme fra.
Øya Arki med sine rundt 40 fastboende ble siste
stopp. Her ble det mulig for de som ønsket det og få seg forfriskninger i en av
tavernaene ved torget.
ReisebrevOpprettet av Inge 03 sep, 2010 08:48:17
Første dagen brukte vi til å gjøre oss kjent med byen og
øya. Vi leide taxi for en rundtur på øya. Det tok ca tre kvarter og kostet 20 Euro.
Så absolutt overkommelig.
Lipsi har på langt nær den frodigheten som man finner på
Samos. Noen trær var det men ikke i en samling som kunne kalles skog. Lave buskvekster
var det en del av.
Vi syntes det aller beste med byen Lipsi var den minimale trafikkstøyen.
Vel nok kjørte det ganske mange mopeder der det var lov å kjøre, men satt du i
en gate uten trafikk var det fullstendig ro og stillhet.
Nede ved havna satt vi
i en bar og hørte folk prate på kafenion 40 meter vekk. Byen har en nattklubb. Den
besøkte ikke vi ettersom vi skulle tidlig opp og på båttur neste dag.
Mer kommer senere.
ReisebrevOpprettet av Inge 02 sep, 2010 15:37:22
Sist søndag ettermiddag gikk turen med Nissos Kalymnos til
den lille øya Lipsi i Dodekaneserne. Jeg og to venninner fra Levanger skulle
gjennomføre et besøk som vi hadde gledet oss til lenge.
I maksværet på turen fikk vi oppleve hvor mange holmer og
øyer som ikke står avmerket på et vanlig kart, og i de fleste buktene, i ly for
vind og vær, hadde fritidsbåter ankret opp. Mannskapene svømte, solte seg eller
koste seg på annet vis.
Agathonisis
Arki
Patmos
Etter anløp av Agathonisi, Arki og Patmos kom vi til Lipsi
by etter fire og en halv time. Ved innløpet passerte vi en kirke på babord
side. Lipsi er kjent for alle sine kirker. Syv hundre innbyggere og 40 kirker
er det på øya, og alle kirkene vi så var godt vedlikeholdt…… utenpå i hvert
fall.
En venn av oss, eieren av baren Gregory, hadde ordnet
hotellrom til oss. Hotellverten skulle møte oss på kaia noe som han ikke
gjorde. Heldigvis kom en taxi for å hente en annen passasjer sånn at vi fikk
være med opp til hotell Polixenia. Her ble vi innlosjert i riktig fine og
velutstyrte studios til en svært så rimelig pris. Litt lang fra sentrum for min
dårlige rygg kanskje, men det gikk da bra lell.
Mer følger senere
ReisebrevOpprettet av Inge 30 jun, 2010 18:50:49
Med hotell Daidalos i Armentistis utforsket vi en del av
Ikarias nordside. Et detaljert kart viste seg å være dårlig oppdatert. Vi
kjørte faktisk på slette fine asfalterte veier der de var merket på kartet som veier
med varierende fast dekke.
Vi gjorde stadig nye oppdagelser som var forskjellige fra
Samos. Her sto ikke bilvrak etterlatt rundt om i naturen. De var samlet sammen
og stablet på oppsamlingssteder. Avfallsbokser i tre forskjellige farger vitnet
om at kildesortering ikke er noe ukjent fenomen i Hellas. Hvor stor industri
det kan bli av sånt på en øy med 8.000 innbyggere sier vel seg selv. Har
derimot flere øyer gått sammen om opprydding av skrapmetall og kildesortering
kunne det virkelig ha blitt arbeidsplasser av det.
Det er begrenset, selv med bil, hvor mange steder man kan
besøke i løpet av to og en halv dag. I alle fall fikk vi sett byene Evdilos og
Christos. Sistnevnte en by som skiller seg litt ut fra de andre på øya.
Evdilos
Christos
Ikke
minst fikk vi en herlig stund på Anna`s Tavern i Nas. Et skikkelig fiskemåltid
ble inntatt her. http://www.island-ikaria.com/nightlife/anna.asp
Vi fire som var med på denne turen syntes alle at Ikaria var
en skikkelig flott øy som vi i aller høyeste grad vil anbefale andre å besøke
ReisebrevOpprettet av Inge 30 jun, 2010 06:53:48
Med en skriftlig hilsen og sitt symbol for øya tok Ikaria
imot oss søndags ettermiddag den 20. juni. Fergen Nissos Mykonos hadde etter
anløp av Karlovassi og Fourni brakt oss fra Vathi til byen Agios Kirykos på
sørkysten av øya. Egentlig skulle vi være med båten til Evdilos på nordkysten
men han som hadde ordnet med leiebil kjente en utleier i Kirykos. På kaien
ventet denne bilutleieren med bil til oss. Muligvis var det en del av familien
han hadde med, i alle fall måtte vi håndhilse på fire personer. Bilutleieren
hadde også skaffet oss hotellrom på nordkysten, nærmere bestemt i byen
Armentistis.
Etter at papirene for bilen var ordnet fikk vi beskjed om at
vi hadde en kjøretur på seks og en halv mil foran oss. Veien ut av Kirykos ble
pekt ut og vi startet opp. Opp ja, er riktige ordet for det. Veien kroket seg
opp til rundt 800 meter over havet.
Det skulle raskt vise seg at vi skulle få se til dels store
forskjeller i forhold til Samos. Der vi svinget oss mot de store høyder fikk vi
det første inntrykket av øya. Utrolig god asfaltert vei med ikke så mange
hårnålsvinger som enkelte veier på Samos. Godt skiltet var veien med helt nye
veiskilt som markerte svinger og stigning.
Allerede her så vi at vi ikke hadde kommet til en av
”steinholmene” men til en svært så grønn øy. Oppover liene var det spredt
bebyggelse noe vi ikke ser mye av på Samos. Dette skulle vise seg å være mye
mer av på øyas nordside. Kan hende hadde ikke Ikaria, som ligger langt fra
Asias kyst, samme behovet for å bygge landsbyer høyt over havet for lettere å kunne
forsvare seg slik som Samos.
Fra fjellkjeden Atheras begynte nedstigningen på øyas
nordside. Her kom vi inn i et helt annet landskap. Fra forrevne fjellknauser
med lave grønne vekster rund om bar det ned i en utrolig grønn og frodig natur.
Jeg så flere trær og planter som jeg ikke har sett på Samos.
Veien var fortsatt
like slett og godt merket og den spredte bosetningen var mer utpreget her. Det
virker som at de fleste av Ikarias 8.000 innbyggere har valgt å bygge utenfor
byene.
Men det mest iøynefallende var den forrevne kysten. Bukter
med daler som strakk seg inn i landet lå på rekke og rad. Når du fikk øye på en
liten by ute på et nes så det ut som den var ganske nær, men det viste seg raskt
at du måtte runde et par tre daler og dermed lå den flere kilometer borte.
Mer fra Ikaria senere
ReisebrevOpprettet av Inge 12 mar, 2010 07:07:48Så har også jeg sett litt av Hellas
hovedstad. I går morges kom jeg og min gode venn Tommy til Pythagorion
etter å ha oppholdt oss i Athen siden sist lørdags ettermiddag.
På mange måter blir dette en minnerik tur for meg. I negativ retning på
grunn av at ryggen min ikke var nevneverdig samarbeidsvillig under
oppholdet. Den protesterte kraftig når det ble lange avstander å gå til
de steder vi ville besøke. Stakkars Tommy fikk høre det noen ganger når
jeg syntes at han dro meg med på for lange vandringer. Jeg kunne i
øyeblikket ikke begripe hvorfor han måtte gå forbi hele rekken med
tavernaer og barer når vi likevel skulle ut å spise og drikke godt.
Etter å ha vært på de stedene han, som kjentmann hadde som mål, forstår
jeg det hele. Takk Tommy for at du hadde tålmodighet med min klaging
over ryggen, og tok meg med til de bevertningsstedene og severdighetene
som du ville vise meg.
Hva passet vel bedre enn å starte sitt
besøk i Athen en lørdagskveld på Brettos?
Brettos (Vrettos, på gresk) er en blanding av destilleri og pub.
Etablissementet, som ligger i området Plaka i Athen, ble åpnet i 1909 og
er et av de eldste familiedrevne destillerier i byen. To av veggene er
dekket fra golv til tak med fargerike flasker brennevin. Mye av dette er
fruktbrennevin som destilleriet selv har produsert. Tredje vegg er
dekket med eiketønner inneholdende ”Koniak”, Ouzo og andre varer av egen
produksjon. Herfra tappes det rett i glasset til deg.
I areal er ikke baren av de største. Rundt 20 sitteplasser på høye
barkrakker. Kom det flere gjester enn det var krakker til ble de
plassert på en benk innenfor bardisken. Dette fikk vi erfare under vårt
andre besøk. Da kom det noen svenske damer som fikk oppleve baren fra
servitørvinkler.
Mulig at det har med Brettos størrelse og innredning å gjøre men jeg har
sjelden hatt en så god og avslappet følelse på noen annen bar. Et
herlig miljø spør du meg.
Brettos Ouzo får du kjøpt bare et eneste sted, og det er i baren Brettos
ReisebrevOpprettet av Inge 31 okt, 2009 07:29:06Denne vin og brennevinsbutikken i Skala på Patmos kan ved første øyekast se ganske så imponerende ut.
Ser du nøye etter står de samme merkene ved siden av hverandre og ikke etter hverandre i dybden på hyllene. Derfor er det ikke så mange forskjellige merker de har. Fransk cognac var fullstendig fraværende. Naboforretningen derimot hadde et par cognacmerker.
ReisebrevOpprettet av Inge 13 okt, 2009 05:35:06Sist fredag kom jeg tilbake etter et tre dagers opphold
på Egeerhavets hellige øy Patmos. Hydrofoilen Venus 1 brakte meg og tre danske
venner tur/retur dit. Ikke akkurat noe miljøvennlig og heller ikke nevneverdig behagelig
transportmiddel, men raskt gikk det. Der en vanlig rutebåt bruker tre timer på
overfarten brukte denne en. Da var det ingen ”mellomlandinger” på andre øyer.
Egeerhavets hellige øy skrev jeg. Ja den regnes som det
etter som Apostelen Johannes fikk sine åpenbaringer der. På åskammen ovenfor
havnebyen Skala er det i nærheten av Johannesgrotten bygget et stort kloster
til hans ære og minne. Rundt klosteret ligger byen Chora.
Klosteret og ikke minst Johannesgrotten har blitt et
stort pillegrimsmål på grunn av det historiske fra nesten 2000 år tilbake. Besøkende
kommer med båter fra andre øyer, cruiseskip, private båter og via Samos og
flyplassen der. Patmos har ikke egen flyplass.
Vi gikk litt rundt i klosteret men var aldri nede i
grotten. Den var stengt ble det sagt. Det ergrer meg litt fordi jeg aldri fikk
den store følelsen av å være på historisk grunn.
I motsetning til Pythagorion er så godt som alle hus i
Skala og Chora hvite. Mesteparten har også flate tak. Det er for å samle opp
regnvann fikk jeg fortalt.
Det var tydelig at Patmos var mer nedbørsfattig enn
Samos. Det golde landskapet med svært lite skog bar preg av det. En rundtur på
øya ga meg inntrykk av at det var en annen bergart her enn på Samos. Mer
vulkanske arter så det ut til å være.
Alt i alt hadde vi tre avslappende dager på denne øya
hvor rundt 2.500 mennesker har sine hjem.
ReisebrevOpprettet av Inge 22 des, 2007 08:37:27Dette reisebrevet er gjengitt i LevangerAvisa i dag. Det er nok ikke alle som leser den avisa i Levanger så jeg gjengir hilsenen her også.
Hilsen fra
Samos – Egeerhavets perle.
Hallo i
Levanger. Her kommer en liten hilsen fra den grønne greske øya Samos, eller Egeerhavets
perle som den også blir kalt. Etter seks år med tanker om å flytte hit dro jeg
ned i midten av august til den lille byen Pythagorion. Jeg vil prøvebo sier
jeg, og om jeg trives blir jeg nok boende her fremover. Som pensjonist ble tanken
på de midtnorske vintrene for uoverkommelig for meg. Når man ikke bruker is og
snø til noe lengre kan man like godt være det foruten. Dessuten er ikke 110 kg nordlending og
isbelagt Brusvebakke noen heldig kombinasjon. Akkurat det har jeg erfaring i,
eller rettere sagt noen av mine sidebein har. Det var en av to grunner til at
jeg flyttet ned hit. Den andre var mine meget positive opplevelser med Samos og
menneskene her gjennom tretten ferieopphold siden 2001.
Byen
Pythagorion med sine rundt 1.400 innbyggere ligger på sydkysten av Samos med
bare et smalt sund mellom øya og Tyrkia. Pythagorion står på listen over
verdens kulturarv og den er bygget delvis over og dels til siden for antikkens
bosetning på øya. Flere hundre år før Kristi fødsel bodde det 40 – 50.000
mennesker i dette området.
Innbyggerne
her er utrolig gjestfrie. Allerede under min første ferie for seks år siden
fikk jeg høre at jeg måtte komme ned hit om vinteren fordi da hadde de tid til
å ta hand om meg. Jeg vil nevne et eksempel på det. For noen dager siden ble
jeg stanset i hovedgata av en middelaldrende gresk kvinne. Jeg hadde aldri møtt
henne og kjente henne ikke annet enn av navn fordi vi har noen felles venner.
Hun ga meg direkte en invitasjon hjem til seg og sin mann neste ettermiddag for
en kopp kaffe. Selvsagt fulgte jeg opp invitasjonen og vi hadde en hyggelig
stund sammen i deres nydelige toppleilighet midt i sentrum.
Vel, det er
ikke alle som bor slik. Det er svært mange her, kanskje spesielt enslige, som
bor på ett eller to små rom. Ofte er det bare et vindu og utsikten kan være
nærmeste husvegg. Lykken er da å ha en uteplass enten på balkong, på en
terrasse eller nede på bakken. Finnes ikke det annet egnet sted blir det et
lite bord og et par stoler ute på fortauet. Selv om det for oss nordboere ofte
kan se smått og fattig ut er eierne smilende og fornøyde. Her er de ikke så
opptatt av materielle ting som i Norge. Her er det mennesker og de menneskelige
verdier som teller. Kommer du først i prat med dem er ikke veien lang før de
vil dele med deg av det lille de har. Du må aldri takke nei når du blir bydd
noe da sårer du dem bare.
Pythagorion
er opprinnelig en fiskerlandsby. Det var fiske som var næringsveien nest etter
jordbruk før turismen slo til. I dag er det bare noen få som fiskere igjen. De fisker
fra relativt små båter. 1. oktober startet fisket etter sardiner. Da dukket det
opp et par tre større båter som fortsatt fangster utenfor Pythagorion. Større
og større? Sånn rundt 40 – 50
fot. Det er moro å se når de kommer inn med fangsten.
Det er ikke bare sardiner som har gått i nota, men mange andre fiskeslag som er
ukjent i norske farvann. De som ikke fisker etter sardiner bruker garn, line og
ruser. Rusene fylles med brød som agn og lokkemiddel. Bortsett fra de ulike
fiskeslagene er det Kalamari (tiarmet blekksprut eller akkar) og Octopus det
gjelder. Den siste er den åttearmede som vi ser på skrekkfilmer. En fisker her
fikk en gang en på åtte kilo men vanligvis er den opp til to kilo. Octopus
brukes i salater, fiskesupper og den kan grilles. Da er det armene som grilles
etter at de er mørnet. Siden spises de som snacks til den lokale Ouzo`en eller
hostesaften som jeg ofte kaller den. Den er nydelig og helt hvit i kjøttet. Det
er bare å lukke øynene for sugekoppene og spise.
Et av mine
daglige gjøremål er å ta en morgenrunde på havnepromenaden. Der treffer og
prater jeg med fiskerne og drosjesjåførene. En kopp kaffe blir det som oftest
også. Av og til tar jeg noen lengre spaserturer. Enten gjennom det øvrige av
byens gatenett eller utenfor sentrum. Det er alltid noe nytt å oppdage og
kameraet er alltid for hånden. Sånne turer er jo litt avhengige av været, men
regn her er ikke noe problem så lenge temperaturen er høy. Hittil i høst har vi
hatt ti - tolv dager med regn. Det er fra nå og fremover at grunnlaget for et
godt jordbruksår skal legges. De to første nedbørsdagene kom det ned noe så
grenseløst med vann. En nordtrøndersk sommerfloing blir som rene duskregnet sammenlignet
med de flakene som fosset ned her. Under et opphold dristet jeg meg i vei til
nærmeste butikk en dag, men på hjemveien ble jeg overfalt av et gedigent
skybrudd og kraftig motvind. På et blunk var jeg dyvåt til skinnet, og jeg er
ganske sikker på at gummistøvler og regnjakke hadde fungert som rene
selskapsantrekket der og da. Barbeint og i badeshorts hadde nok vært det beste.
Temperaturen
holder seg bra selv om det regner og blåser fra sør. Vi har vel knapt hatt mindre
enn 17 grader midt på dagen. Dette været har gjort det svært så grønt der solen
svidde av bakken i sommer. Jeg har allerede nappet mandariner og appelsiner fra
trærne. Begge deler faller ned i hovedgata når vindkastene blir litt kraftige.
Det er nemlig mandarin og appelsintrær på begge sider langs gatene her. (Er det
ikke trær bare på ene siden av Kirkegata i Levanger?)
Nå nærmer
vi oss jul en høytid som ikke har noen lange tradisjoner i Hellas når det
gjelder feiring. For rundt 30 år siden var det knapt et juletre å se. I dag har
vel de langt fleste hjem et tre i stua. Det er påsken som er høytiden med stor
H her i landet. Den manglende tradisjonen har medført en sterk amerikanisering
av julen. Dette ser vi ikke minst på forberedelsene med pynting av private hjem
og det offentlige rom. Blå juletrær er ikke noe sjeldent syn. Blinkende lys
både i takt og utakt ser du både ute og inne. Det ser rent ut sagt skrekkelig ut,
selv for meg som synes jula i Norge har blitt ødelagt med årene.
6. desember
er St. Nicholas dag. Den startet her i Pythagorion med messe i kirken, Messen
ble overført over utendørs høytalere slik at den hørtes over mesteparten av
byen. På lysmastene langs havnepromenaden var det hengt opp greske flagg, og om
ettermiddagen ble julegaten i hovedgata tent. Nå skal de markere jul fram til
6. januar. Da er det Epiphany og jula er over.
Julegaten er jo litt spesiell for en som aldri har opplevd noe sånt så langt
sør tidligere. Bugnende av oransje frukt er appelsin- og mandarintrærne langs
hovedgata pyntet med lysslanger med blå blinkende pærer.
Noen
butikker startet, som i Norge, langt tidligere med juletingene og juleutstilling i vinduene. For noen
dager siden sto to kvinner utenfor apoteket og klødde seg i håret. Det ene vinduet
var ferdigpyntet og de spekulerte tydeligvis på hva de skulle gjøre med det
andre. Jeg kunne ikke dy meg og spurte om de ville ha et tips, og det ville de
selvsagt. Plasser julenissen midt i vinduet med en eske Viagra sa jeg til dem
på min beste engelsk. Jeg trodde damene skulle kikne.
Julaften
er en helt vanlig dag her med forretninger åpne til sene kvelden. Denne kvelden
går guttunger rundt og synger julesanger på trappene til folk. Dette blir
selvfølgelig gjengjeldt med litt godteri eller noen mynter. Selve julehøytiden
innledes med at kirkeklokkene kaller til messe klokken fire natt til første
juledag. Etter messen blir det åpnet gaver rundt om i hjemmene. Noen gaver blir
liggende uåpnet til St. Basils day, første januar.
Etter
40 dagers faste blir det laget litt ekstra god mat i julen. Den mest utbredte
julemiddagen er kalkun som er fylt med kastanjer, ris og pinjenøtter. Noen spiser
også suppe kokt på kalkun mens andre igjen sverger til helgrillet lam eller
spegris. Christopsomo (Kristus` brød), det greske julebrødet er en
selvfølge. Litt kaker må grekerne også ha selv om det ikke er snakk om syv sorter.
Den svært så søte baklava spises jo gjennom hele året mens mandelkaken Kourabiedes bakes spesielt til jul. Jeg har inntrykk av at
konfektsjokolader ofte spises i stedet for kaker. Det er i alle fall mer sånt i
handelen nå like før jul.
I mange hjem henges det opp en trebolle med vann og
en kvist basilikum under taket. Hver dag tar en fra familien, gjerne husmoren,
ned kvisten daglig og sprer litt vann rundt om i alle rom og kroker. Det er for
å holde onde krefter borte.
6. januar, Epiphany,
regnes som tolvte juledag ettersom julen starter 25. desember. Da er jula
slutt. Dagen starter med messe i kirken. Derfra går det opptog til havnen her i
Pythagorion. Etter en kort andakt velsigner presten vannet. Deretter kaster han
et lite kors ut i havnen. Fra båter stuper så yngre gutter ut for å finne
korset. Det vil følge lykke gjennom hele året for den som finner det. Han kan
også gå rundt på dørene utover dagen og bli belønnet med noen mynter eller noe
spiselig. Dette er en skikk som gjennomføres i hele Hellas der det er hav,
innsjø eller en elv.
Nei nå skal jeg ikke trøtte levangsbyggen med mer
her fra Egeerhavets perle. Kanskje kommer det et nytt reisebrev en gang utpå
nyåret som forteller hvordan vinteren er her. Om noen ønsker å vite noe mer om
Samos og Pythagorion kan dere bare sende en mail. Adressen finner dere på min
hjemmeside www.pithagorio.net hvor jeg også skriver en dagbok.
Jeg ønsker
dere alle en riktig god nordtrøndersk vinter og lykke til med julestresset og
julefeiringa.
ReisebrevOpprettet av Inge 11 jul, 2007 23:07:26Midtsommeraften samler grekerne seg på torget i Pythagorion. Her skal St Hans eller St. Ioannis, som grekerne sier, feires. I år fikk jeg delta i feiringen vel og merke med kamera og dobbelt sett batteri. En god del turister var også tilskuere til begivenheten.
Flere dansegrupper åpnet kvelden med danseopptreden. Utrolig moro å se de yngste i deres danser som gikk til syntetisk musikk ( De andre danset til levende musikk). Ungene er utrolig gode men så er også dans obligatorisk i skolene der nede. Kvelden fortsatte med bålbrenning. Det er blosterkransene og dekorasjonene som ble laget på blomstenes dag, 1. mai, som skal brennes. Bålene blir frisket på med noen ekstra store og tørre kvistdunger for her skal unguttene vise seg. Det er om å hoppe gjennom flammene uten å skade seg, og guttungene stilte velvillig opp.
Under hele seansen var det muligheter til å kjøpe nygrillet souvlaki og maiskolber. Drikke av forskjellig slag var heller ikke langt vekk.
Kvelden ble avsluttet ved at alle sammen kunne trå dansen. Jeg så ikke mange turister danse men grekere i alle aldre stilte opp og dansen gikk til i halv totiden på natten. Det er helt fantastisk å se hvilken livsglede grekerne utfolder gjennom sine ring- og solodanser. Her følger en bildeserie:
Norske tilskuere
ReisebrevOpprettet av Inge 30 jun, 2007 17:22:35Etter en ukes opphold dukket som forventet Tommy og hans sønn Jesper opp i Pythagorion. Tommy ville gjerne vise sin sønn den øya som han besøkte for første gang i fjor. Og det gjorde han grundig ved at de leide skikkelige trampsykler og syklet rundt i omegnen til Pythagorion. Tar jeg ikke feil så syklet de en dag helt til Psili Amos. Frisksportare heter det visst over kjølen, men begge er jo spreke mennesker så da går slikt an. Skulle jeg gjort det ville det raskt kommet inn under betegnelsen galskap.
Selv om vi hadde noe forskjellige valg om hvordan vi ville tilbringe dagen fikk vi noen herlige stunder sammen på kveldstid. Det ble middag både i Mili, hos Antonis i Chora og på Taverna Varka der den lange piren tar av fra land. Nydelig mat alle steder og hyggelig atmosfære med trivelige svensker.
Middag på Taverna Varka
Lørdag før de to skulle forlate Samos var jeg invitert med på biltur rundt øya sammen med dem. Det var den dagen heksene slo til og ganske effektivt fikk satt en stopper for alt som ikke hadde med senga å gjøre.
Takk Tommy og Jesper for hyggelige stunder på Samos. Kanskje treffes vi der igjen eller kan hende blir det på fastlandet et sted neste gang.
En lille en hos Stavros måtte vi ha
ReisebrevOpprettet av Inge 30 jun, 2007 16:24:33Det går opp og det går ned her i livet
Min siste ferietur til Pythagorion før jeg flytter dit ble ikke helt som planlagt, men på tross av litt viderverdigheter falt det meste på plass.
Leilighet fant jeg og det var vel den viktigste oppgaven jeg hadde satt meg som mål. Vel nok var vel ikke juni riktige måneden å lete etter leilighet i og med at sommersesongen hadde startet og all utenlands arbeidskraft allerede var etablert. Men en toroms med bad, rundt 30 – 35 m2 ble det. Vakkert beliggende i en hage i sentrum av byen. Godt beskyttet både mot trafikkstøy, vær og vind. Utsikt over fjorden (les:Egeerhavet) ble det derimot ikke, den får jeg heller gå ut for å oppleve. Fullt møblert er leiligheten, til og med tilgang til internett får jeg. 250 Euro i måneden er ikke så verst leiepris. Selvsagt kommer strøm og vann i tillegg men det hadde jeg jo beregnet. Ca seksti meter ned til nærmeste dagligvareforretning i hovedgata og rundt 150 meter til slakter, fiskehandler og baker. I det hele tatt helt perfekt for meg. Et lite aber ble det når jeg ved første besøk fikk vite at jeg kunne få leie den fra først i september, mens jeg ved neste besøk fikk beskjed om at det ikke ble før først i oktober. Vel, alt ordnet seg til slutt. Jeg får tilbringe en og en halv måned på pensjonatet mitt mot sterk reduksjon i rom prisen. Vertinnens far, som eier pensjonatet, slo virkelig til når han hørte om forandringen på tidspunktet for utleie.
Forlenget oppholdstillatelse fikk jeg ikke tid til å få ordnet med. De nødvendige papirene fra oversetter i Norge kom noe senere enn beregnet. Og etter som jeg ikke skal skrive leiekontrakten før i september hadde jeg ingen bostedsadresse å vise til. Vel, vel dette er en formalitet som kan ordnes senere.
Så litt om oppholdet for øvrig i paradiset. Hele fire uker ble det denne gang på Fishermans House kloss inntil torget i Pythagorion.
Midt i denne ferieperioden slo heksene til mot meg. Minst to måtte det ha vært som angrep korsryggen en morgen mens jeg pusset tannebissene på badet. Du må selv ha hatt hekseskudd for riktig å forstå hva det innebærer. Tre og en halv dag ble det delvis i en stol men mest i senga. Jeg hadde ikke nubbetjangs til å bevege meg over lengre strekninger før ved middagstid fjerde dagen etter angrepet. Da hadde byens hollandske kvinnelige lege besøkt meg og gitt meg smertestillende. Håper å få igjen noe på reiseforsikringen som jeg aldri tidligere har belastet.
Hva har man så venner til? Da jeg ble liggende på grunn av heksenes herjinger oppsto det plutselig to engler. Jeg har jo egentlig kjent dem en god stund, men nå fikk de vist mer av seg selv. Vertinnen Efi, som i lengre tid hadde klaget over at hun ikke fikk gitt meg noe igjen for røykalaks og ishavskaviar fikk nå en gylden anledning. Hun kom opp og serverte både kaffe og middag de dagene jeg måtte holde senga. Jeg fikk klar beskjed om å si fra om det var noe mer jeg ønsket. Norunn slo også til. Hun kom to ganger for dag på sykebesøk for å følge utviklingen som hun sa. Da hadde hun med seg både tørrmat og våt drikke til kjøleskapet. Og for et sykebesøk det ble. Det hendte nok at vi skålte med en halvliter hver ja. Tredje dagen i senga begynte jeg å bli alvorlig lei. Opp måtte jeg jo av og til fortsatt, men det skar som kniver i ryggen og ganglaget ble tvikroket mellom seng og toalett. Da ga jeg Norunn beskjed om å gå på polet. En halvflaske Jägermeister mente jeg skulle gjøre godt for lumbagoen. Hun kom tilbake med en liter. Sirkum larum en desiliter lå igjen i kjøleskapet da jeg forlot Pythagorion. Den + to halvliters Heineken var til vertsfolket. Takk og takk Efi og Norunn for god pleie og godt selskap mens jeg slåss mot heksene.
Utflukter ble det også tid til mens søkingen etter leilighet, rekonvalesens og hilsningsrunder til greske venner pågikk.
To båtturer med Gerasimos til fiskemiddag i Ireon ble det. Han har engasjert spillemann med på turene så gresk musikk fikk vi både om bord og på land i Ireon. Gresk dans ble det også i tavernaen. Samme båt og skipper ble brukt til to dagsturer til Psili Amos. Du verden for nydelig mat de lager på strandtavernaen der. Fiskesuppen og den frityrstekte kalamari`en er noe alle må prøve der. Fiskesuppen må bestilles til minst fem personer på forhånd. Men dette ordner den godeste Captain Gerasimos opp med.
Ser faktisk ut som det ble to turer til det meste. Både Mili og tavern Antonis i Chora fikk to besøk. Hadde ”nye” mennesker med på alle besøkene. Og så ble det selvsagt tid til en rundtur med bil på øya. Ble invitert til å være med som guide for et 80-årslag fra Levanger.
Apropos ”nye” mennesker, eller nye bekjente som det helst burde stå, så ble det noen av det også. Fire ganger, på forskjellig tid og sted, kom jeg i prat med folk som uten videre koplet meg opp til mine hjemmesider på nettet. Også denne gang var det noen som var i Pythagorion for første gang på grunn av mine hjemmesider. Moro det at sidene har fått den virkningen som de var tiltenkt.
Også grekerne vet å sette pris på at det er norske sider om byen deres på Internett. Spesielt imponert er de over Pythagorion Club som bare vokser og vokser. ”This is for me” eller ”It is for the house” har vel de fleste opplevd å få høre når det gjelder drinker på barer eller tavernaer. Mer sjelden er det vel at regningen på hele middagen eller lunsjen går på huset. Det begynner å bli noen ganger jeg har opplevd det nå, og alltid er det hjemmesiden eller klubben som er årsaken. Det føles faktisk ganske flaut når det skjer, men men, det er ikke noe jeg har bedt om så da er det vel bare å si ευχαριστώ πολι!
Naboen til Fishermans House har jeg bare så vidt hilst på. Siste dag mens jeg satt på trappa og ventet på å dra til flyplassen kom han med favnen full av store blå plommer. Tydeligvis var de av egen avling for jeg forsto ham slik at de ikke var sprøytet, men at de bare kunne skylles av i vann og så spises. Jeg bar plommene opp på rommet og gikk ned og satte meg igjen. Da kom han jaggu med et nytt lass og ga meg og antydet samtidig internett og god reklame for byen hans. Det endte med et par kilo plommer på rommet. Og hva med meg som skulle reise med bare håndbagasje? Jeg ga plommene til vertinnen og sa at jeg ikke tok sjansen på at flyplasspersonalet skulle tro jeg var terrorist når de gjennomlyste bagen.
Her avslutter jeg reisebrevet for denne gang og lover å skrive mer fra turen sen
